Veien mot klimavennlige matvalg

Etter sin master i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Bergen, var Nora Ytreberg (33) innom både Kommunaldepartementet og Næringsdepartementet, før hun begynte på sin doktorgrad ved CICERO.

– Jeg jobbet med Klimameldingen og koordinerte klimapolitiske saker i Næringsdepartementet da jeg fikk interesse for CICEROs forsking og publikasjoner. Da utlysingen om phd tilknyttet prosjektet VOM dukket opp i 2021, måtte jeg bare søke, sier hun.

I prosjektet VOM (Virkemidler for omstilling av matsystemet) ser Ytreberg på hvordan man kan få folk til å ta klimavennlige matvalg.

– Jeg har sett på atferdsøkonomiske virkemidler som for eksempel klimamerking. Om det funker, hvem det funker på, og hvordan man kan gjøre det mest effektivt. Her har jeg jobbet tett med Oda, som er en av brukerpartnerne i prosjektet, sier hun.

Bred tilgang på data fra Oda har vært til stor hjelp i analysene.

– Jeg fikk grave litt i hvilke virkemidler Oda har til å påvirke kundene sine, og hvilken effekt det faktisk gir. En lærdom etter dette arbeidet er at matvalg er veldig vanskelig å påvirke, men jeg tror at atferdsøkonomiske virkemidler kan berede grunnen for andre og mer politisk vanskelige virkemidler, sier hun.

Ytreberg er ferdig med sin doktorgrad om et års tid, og skal frem til da avslutte en artikkel om klimamerking av matlevering og analysere resultatene fra et valgeksperiment.

– I valgeksperimentet stilte vi ulike grupper overfor ulike typer virkemidler; klimamerking, prisreduksjon, eller en kombinasjon av begge. Det er nyttig å gjøre slike sammenligninger for å se hva forbrukere responderer best på, og om kombinasjoner av virkemidler kan fungere bedre enn enkelte virkemidler alene, sier Ytreberg.