Metan

Store myrområder i Arktis er fryst ned i permafrost. Disse områdene inneholder enorme mengder karbon, som potensielt kan frigjøres som co₂ eller metan når permafrosten tiner. CICERO-forskere studerer omfang og konsekvenser av dette.

Det er mye myr i Norge. Faktisk mer enn vi tror. Når vi har bestemt oss for å verne myra, må vi vite hvor den ligger, sånn at den ikke uforvarende havner under asfalt og betong. Satelitter, superdatamaskiner og kunstig intelligens skal hjelpe oss, men vi må fortsatt snøre på oss vanntette sko hvis vi skal skille fukthei fra fattigmyr. 

Teknologisk utvikling og smart politikkutforming har ført til store kutt i flere kraftige klimagasser siden 1990 i Norge. co₂ er fortsatt størst og mye gjenstår, men om vi zoomer inn på de mindre klimagassene ser vi at vilje, politikk og teknologi kan ha stor effekt på utslipp. 

Mengden metan i atmosfæren har skutt i været, men forskerne er ikke helt sikre på hvorfor. Ragnhild står bak en ny studie som forsøker å finne svar på mysteriet.

For å få verdens utslipp raskt ned, trengs tiltak på sektornivå. Ny forskning viser utviklingen per sektor og region gjennom de siste årene – og scenarier for fremtiden.

Betyr det noe for klima hvor mange kyr norske bønder har i fjøset?

Hvert år publiseres utallige rapporter og forskningsartikler. Vi spurte tre CICERO-forskere om å trekke frem det de synes var viktigst i 2019. 

Hva skjer når tall som brukes vitenskapelig som anslag eller forslag, blir til harde, udiskutable fakta når de oversettes til den politiske prosessen?

Ny forskning viser at mengden metangass i atmosfæren øker raskere enn forventet. Det mest alarmerende er at forskerne ikke vet hva økningen skyldes. Vi må derfor kutte raskt i de utslippene vi kjenner til.

Metaninnholdet i atmosfæren stiger, og forskerne er ikke helt sikre på hvorfor. Økningen kan stå i veien for målene verden ble enige om under klimaforhandlingene i Paris.