Klimameldingen kan forsinke omstillingen av Norge

– Regjeringen treffer på problembeskrivelse og analyse, men følger ikke tilstrekkelig opp med handling, sier CICERO-direktør Kristin Halvorsen.

Regjeringen presenterte i dag stortingsmeldingen “På vei mot lavutslippssamfunnet”.  Et hovedgrep i regjeringens klimapolitikk er kvotekjøp. Klimameldingen har ikke et nasjonalt utslippsmål.

– De foreslår å følge opp klimaarbeid mer systematisk i alle sektorer. Det er positivt. Men kraften denne meldingen kunne fått gjennom å ha norske utslippsmål som kan brytes ned på sektorer, mangler, påpeker Halvorsen.

Mangler konkrete virkemidler

Hun får støtte av seniorforsker Steffen Kallbekken ved CICERO:

– I meldingen viser regjeringen nye takter ved å tenke mer helhetlig om en rettferdig og ressurseffektiv klimaomstilling. Men dette følges ikke opp med noe taktskifte i form av konkrete virkemidler og tiltak, sier Kallbekken.

– Det er mange eksempler i meldingen på velmente visjoner som ikke følges opp av konkrete forslag, som at regjeringen vil “prioritere løsninger som bygger opp under effektiv ressursbruk” eller “vurdere nye virkemidler for arbeidet med å fase ut bruk av fossile brensler”, fortsetter han.

Kallbekken mener at etter 35 år med aktiv klimapolitikk i Norge bør vi være kommet dit at en stortingsmelding ikke trenger å preges av ord som “vurdere” og “utrede”.

– Regjeringen bør nå ha et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag til å kunne innføre nye virkemidler og tiltak, sier Kallbekken.
 

Kan forsinke omstillingen av Norge

– Denne klimameldingen inneholder ikke noe nasjonalt klimamål. Mangel på et nasjonalt mål og kraftig, lovfestet styrking av styringssystemene gjør at styringssignalene blir uklare og det kan forsinke omstillingen av Norge, mener seniorforsker Erlend Hermansen.

Klimameldingen vektlegger at petroleumspolitikken fortsatt skal "legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv."

– I Norge har petroleumsutvinningspolitikken og klimapolitikken i stor grad blitt behandlet som separate domener. Det er derfor en tapt mulighet at heller ikke denne klimameldingen i større grad ser disse politikkfeltene sammen – når de åpenbart henger sammen i et samfunn som skal omstilles til et lavutslippssamfunn, sier Hermansen.
 

Usikkert om utslipp

Regjeringen skriver at den forventer at 50 prosent utslippsreduksjon i petroleumssektoren blir oppnådd i første halvdel av 2030-årene, og at utslippene på lang sikt vil gå videre ned som følge av ytterligere tiltak og at felt stenges ned.

 – Både utviklingen i produksjonen av olje og gass, og de planlagte elektrifiseringsprosjektene som regjeringen legger til grunn at vil kutte utslipp fram mot 2030, er svært usikre. Dermed er det også svært usikkert hvordan utslippene vil utvikle seg, sier seniorrådgiver Ragnhild Børke ved CICERO.
 

Må kutte i produksjon av kjøtt

Matsystemet vårt har stor betydning for klimagassutslippene. Matforbruk og -produksjon er vektlagt i Klimameldingen. Seniorforsker Bob van Oort mener det er positivt at meldingen foreslår tiltak i produksjonsleddet som vil bidra til utslippskutt eller karbonopptak og at regjeringen vil utvide avtalen med bondeorganisasjonene om utslippskutt fram mot 2035.

– Men om vi skal lykkes med store utslippskutt fra matsystemet, er det kritisk med forbruksendringer. Vi må spise mindre rødt kjøtt og mer frukt, grønt og korn. Da må vi også produsere mindre kjøtt. I dag går 90 prosent av jordbrukssubsidiene til kjøttproduksjon. Her må det skje store endringer. Klimameldingen nevner gode virkemidler, men de vil bare ha effekt dersom de følges opp med faktiske tiltak, sier van Oort.